Greg Lake sin «I Believe in Father Christmas» er eller er ikke en julesang. Filmen til sangen gir i alle fall meg litt julestemning. Den er spilt inn i Sinaiørkenen og i rullegrottene ved Dødehavet – med en tilstedeværende beduinstamme som vennlige statister og forbløffede tilskuere til hva som gikk for seg der en gjeng langhårede prog-rockere fra England rullet inn med alt utstyr så fjernt fra Christmas Warehouse og Coca-Cola-nissen som det er mulig å komme. Her er det anti-kommersialisme og fred på jord for alle pengene. Ikke så mange penger, kanskje.
Greg Lake sa selv en gang at han var dypt takknemlig for den beskjedne sjekken med royalty som landet på kontoen hans en gang i året. At den årlige royalty øker sier og litt om sangens slitestyrke. På spørsmål om hvor mye han får svarte han litt kryptisk i et innlegg i The Guardian: «….at dersom alle som leser dette hører sangen så kan jeg kjøpe meg en øy i Karibien og invitere dere alle sammen…..»
Og med denne invitasjons-drømmen ønsker vi alle sammen en God Jul og et Mindre Sært og Mer Sosialt Nytt År. Et vanligere år der vi igjen kan ha Hagefest, Gunn-Gunn-spiller jula inn, Bursdager, Familietreff med både Bergensere, Svensker, Tyskere, Oslo-folk og Bulgarere i hagen og ut og inn av huset. Kanskje en jobb-fest eller to i kjelleren. Og med mindre kommers og mer fred. Det er aldri feil.