Stikkord: Julesang

  • Julesang – Jeg gleder meg ikke til jul i år

    «Jeg gleder meg ikke til Jul i år» er min kanskje aller, aller beste favoritt-jule-sang. Det er i tillegg en sang som kun jeg liker. I alle fall inntill nå. Har ikke hørt om noen andre som liker den, heller. Og når jeg entusiastisk setter på plata – jada, jeg har plata – får den kun fram døde blikk og gjesp. Sangen ble spilt på NRK en gang hver jul. Tror det holdt med det. Det var i et radioprogram som gikk på Lille Juleaften som het «Som Julekvelden på Kjærringa». Ingrid Sahlin Sveberg hette hun som hadde det programmet – og det satte fyr på min julestemning den gang.

    Den ble sunget av en viss Sonja Bønnes og er en feiende flott 60-talls poplåt i beste beat-stil. Teksten er skrevet av psykologistudenten Bodil Syvertsen. Den kom på tredjeplass i en pop-tekstkonkuranse som ungdomsbladet «Det Nye» hadde i 1963. Bodil Syvertsen var datter av daværende kirke og undervisningsminister Helge Syvertsen – som for øvrig var ansvarlig for opprettelsen av Norsk Kulturråd i sin tid. Bodil Syvertsen flyttet senere til California der hun arbeidet som psykolog og spesialist innen autisme. Hun ble blant annet brukt som fag-konsulent under innspillingen av filmen «Rainman» med Dustin Hoffman og Tom Cruise.

    Låta ble spilt inn med Rolf Wesenlund som innspillingsleder. Det sies at Sonja og Bodil møtte Kjell Karlsens orkester mitt på natta i Oslo etter et julebord, og de bestemte seg der og da for å gå rett i platestudio for å spill inn sangen – på natta

  • Julesang – Fairytale of New York

    Shane MacGowan og Pogues ved Seinen:
    EPSON scanner image Mouliric, CC0, via Wikimedia Commons

    Denne er fin. Dette er julesangen som står i konstant fare for å bli spilt i hjel. Men jeg blir aldri lei av den. Den finnes i utallige versjoner, selvsagt. Alle versjonene der den fremføres live avsluttes med at Shane MacGowan byr opp sin kvinnelige motpart til dans. En litt ubehjelpelig dans, men beviset på at selv en ubehjelpelig dans kan være vakker. Shane MacGowan døde i høst, og med det stilnet røsten av en sober lyriker – både pakket inn i festmusikken til The Poques og tidvis overskygget av hans rykte som fyllefant. Det er som lyriker han vil bli husket over tid – tror i alle fall jeg, da.

  • Julesang – I Believe in Father Christmas

    Greg Lake sin «I Believe in Father Christmas» er eller er ikke en julesang. Filmen til sangen gir i alle fall meg litt julestemning. Den er spilt inn i Sinaiørkenen og i rullegrottene ved Dødehavet – med en tilstedeværende beduinstamme som vennlige statister og forbløffede tilskuere til hva som gikk for seg der en gjeng langhårede prog-rockere fra England rullet inn med alt utstyr så fjernt fra Christmas Warehouse og Coca-Cola-nissen som det er mulig å komme. Her er det anti-kommersialisme og fred på jord for alle pengene. Ikke så mange penger, kanskje.

    Greg Lake sa selv en gang at han var dypt takknemlig for den beskjedne sjekken med royalty som landet på kontoen hans en gang i året. At den årlige royalty øker sier og litt om sangens slitestyrke. På spørsmål om hvor mye han får svarte han litt kryptisk i et innlegg i The Guardian: «….at dersom alle som leser dette hører sangen så kan jeg kjøpe meg en øy i Karibien og invitere dere alle sammen…..»

    Og med denne invitasjons-drømmen ønsker vi alle sammen en God Jul og et Mindre Sært og Mer Sosialt Nytt År. Et vanligere år der vi igjen kan ha Hagefest, Gunn-Gunn-spiller jula inn, Bursdager, Familietreff med både Bergensere, Svensker, Tyskere, Oslo-folk og Bulgarere i hagen og ut og inn av huset. Kanskje en jobb-fest eller to i kjelleren. Og med mindre kommers og mer fred. Det er aldri feil.