Dette er uvirkelig. Dette er historisk. Dette er en merkedag for nasjonen. En merkedag for fotballen. En merkedag for Norden, for Europa, for ikke å snakke om hele verden. Ikke siden 1968 da tømmerhoggeren Ole «uteligger» Ellefsæter knuste all motstand på 5-mila under OL i Grenoble har sportsnasjonen Norge vist verden hva friskt nordisk vikingblod, sisu og fornuftig kosthold kan utføre – og det på bortebane. Heia Norge!!! Sjokket som Norge påførte en samlet idrettsverden kan trygt sammenlignes med da Tor Heiestad ble olympisk mester på løpende villsvin i Seoul i 1988. For hvem husker ikke morgenen 24. september 1988 da NTB-meldingen fra Soul tikket inn med den sensasjonelle nyheten om OL-gullet til vår alles Tor Heiestad. 16 november vil stå like støtt i historiebøkene som 24. september eller for den saks skyld 22. november – dagen Kennedy ble skutt.
Det er med ydmykhet, stolthet og en aldri så liten våt flekk i øyekroken man beundrer de elleve staute karene løper ut på det enorme San-Siro stadionet i Milano. Det er som man føler angsten fra de små italienske blåkledde når 11 kjekke seierssikre unge menn – for anledningen i hvitt og blått – løper og oppildner den enorme norske tilhengerskare som fullstendig dominerer tribunen med vikinghjelper, slørete blikk og hvite friske tenner. Seier’n er vår!! Første omgang var for disse gutta en slags selvsikker oppvarming – som et lite regigrep for å holde litt på spenningen, da de med utilslørt arroganse lot Italia lede 1 – 0. Men i omgang nummer to fikk Italia en omgang juling de knapt trodde mulig. Hele verden fikk beskjed om hvor hard en ball kan være – eller hvor fort den kan trille – for ikke å snakke om hvor rund den kan være. Det hele minner om de intense scenene fra VM i langrenn i Oslo i 1966 da kameraet var fokusert på en bjørkekvist som vaiet i vinden mens hele Norge, ja hele verden ventet på at skikongen Gjermund Eggen skulle komme ut av skogen etter fem mil i Nordmarka – hele verdens skimetropol. I de intense 10 minutter med vaiende bjørkekvist minnes vi alle NRK sin kommentator Jarle Høyseter nervøse «…nå må du komme, Gjermund, nå må du komme. klokka går…». Og til slutt kunne utegående reporter Håkon Brusveen utbryte med lettelse «…og der kjem’n Gjermund og han virker veldig pigg…». Det var som om hele nasjonene kollektivt senket sine skuldre med de ordene. Det var den samme følelsen Nusa, Haaland og Strand Larsen på mesterlig vis ga det norske folk i en andre omgangs fotballoppvisning som vil romstere i historiebøkene til evig tid. «Senk skuldrene, kjære fedreland. Dette fikser vi». Dette er større en 25. oktober 1969, da oljefeltet Ekofisk ble oppdaget, større enn seieren over Tyskland i kvartfinalen under OL i Berlin 7. august 1936, større enn 17. november 1869 da Suezkanalen ble åpnet, det er St Patricks dag ganger 10. større en 14 mars 44 år før Kristus, da Cæsar blir myrdet, større enn 5. juni 1977, da Apple Computer blir etablert, større enn 29. mai 1953 – Edmund Hillary og Tenzing Norgay bestiger Mount Everest.
Bland alle disse datoer er det en dag som vil rage over alle : 16 november 2025 – dagen Norge kom til VM i fotball.
Legg igjen en kommentar