vlogg

Kategori: Tull

  • Bucketlist > Arendalsuke > Check

    Det første som slår meg er lyden. Så mye snikk og snakk. Skravla som går som et putrende lokomotiv. Lyden av engasjert, høflig – innimellom sikkert litt intetsigende prat som ligger som et teppe over hele indre Arendal.

    • surr surr «…de asiatiske markedene….»…..
    • surr surr.«….nei så hyggelig da, jeg kan ikke huske sist vi møttes…du vet, det er jo så mye…».
    • surr surr.«…jeg har ikke tid akkurat nå, men kan vi avtale lunch i morgen?….»
    • surr surr.«…ser du han rett der henne. Det er min mann. Han fikk nettopp jobben som kommunikasjonsdirektør i…»  en trillekoffert rullet forbi, så jeg fikk ikke med meg hvor.
    • surr surr. «…det var i aulaen – så vidt jeg husker ..»
    • surr surr. «…du må forresten hilse på min ..»
    • surr surr.«…kommer du…møtet er satt tentativt til kl 19:00..»
    • surr surr «..hun er altså bare sååå inspirerende..»
    • surr surr «..jeg skulle gjerne vært der, men du vet…tiden strekker ikke …»
    • surr surr «..jeg kjenner mulighetsrommet snevres inn..»
    • surr surr «..ha ha…nei, du så morsomt..ha ha..»
    • surr surr «..jeg møtte Flemming i sted…har du møtt ham…»
    • surr surr «…du skulle vært der, virkelig spennende perspektiver..»
    • surr surr «…takk for i går…ha ha ha…ja det ble litt av en…»
    • surr surr «…vi bare mååå møtes litt oftere i tiden som kommer…»

    Brokker av ord flyr forbi der jeg tusler rundt. Har aldri vært der før, og hadde en slags ide om at her kunne man være casual minus siden det liksom er en festival på et vis. Men på vei inn i Store Treungen med en kopp lunka sur kaffe i pappbeger til kr 45,- forekom det meg at jeg hadde bomma en smule på kleskoden. Herrer: Lys bukse og blazer i «different shades of blue» + sneakers – eventuelt brune skinnsko. Kvinner: Lett sommerkjole og fortrinnsvis hvite joggesko – innkjøpt for anledningen. Jeg: Shorts, sorte sokker, joggesko fra i forfjor og ensfarget grå t-skjorte med en fettflekk like nedenfor venstre skulder. Jeg skulle droppet ostepølsa på 7-eleven.

    Oj, der kom jeg nesten til å kollidere med oljeanalytiker Thina Saltvedt – for anledningen dresset opp i «different shades of rosa».  Og rett rundt neste hjørnet strenet sjakkekspert, SV-politiker og forfatter Hans Olav Lahlum forbi – tynget ned av PC-sekk og en litt for tung skulderbag som holdt på å renne over av papirer – for anledningen kledd i «different shades of loslitt».

    Jeg fikk med meg to arrangementer. «Hvem er du når krigen kommer» og en om «Digital suverenitet».  Mer om det senere. Bare en liten ting til før jeg gir meg. FOMO (Fear Of Missing Out) sitter på jakkeslagene til de fleste her, virker det som. Merket meg nemlig en ørliten detalj. På seterekkene jeg satt hadde alle åpenbart mobilen på – men på lydløst. Plutselig lyste sidemannens mobil opp – etterfulgt av hurtig taste taste – så lyste hos henne – tre seter fra meg….etterfulgt av mer taste taste. Det er så fryktelig travelt på Arendalsuka – men gosh altså – så hyggelig og så inspirerende og så henrivende givende.

  • SQL for Idioter

    Juetho, CC BY-SA 3.0 https://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0, via Wikimedia Commons

    Hvorfor skrive den håpløst banale

    ALT 1:
    select 1 + 1 from dual

    Når man kanskje heller burde skrive ALT 2. Denne versjonene er mer skalerbar og generell – og den tar tallet 1 på stort alvor. Denne versjonen er også rigget for en mer kompleks verden, som i mye høyere grad lar tallet 1 – selve byggesteinen for alle regnestykker leve et mer spennende liv.

    ALT 2:
    select
        (select
             sum(val)
         from
             (select
                  case
                      when mod(level, 2) = 1 then 1
                      else 1
                  end as val
              from dual
              connect by level <= 2)
        ) as resultat
    from dual
    where exists (
        select 1
        from (
            select /*+ NO_MERGE */
                   count(*) cnt
            from dual
            group by rollup(1)
        )
        where cnt is not null
    );

    Eller kanskje når man tenker seg lenge og grundig om, kanskje heller burde satse på denne – ALT 3: Denne versjonen er forberedt på hva som helst som vil komme i både nær og fjern fremtid. Kan tilpasses alt fra mobiltelefoner til kjøleskap. Med denne versjonen får tallet 1 et skikkelig løft. Et valg for fremtiden.

    ALT 3:
    select
        extractvalue(
            xmltype(
                dbms_xmlgen.getxml(
                    'SELECT SUM(x) AS r FROM (' ||
                    '  SELECT TO_NUMBER(REGEXP_SUBSTR(''A1B1C'',''[0-9]'',1,LEVEL)) x ' ||
                    '  FROM dual CONNECT BY LEVEL <= REGEXP_COUNT(''A1B1C'',''[0-9]'')' ||
                    ')'
                )
            ),
            '/ROWSET/ROW/R'
        ) as resultat
    from dual
    where 1 = (
        select count(*)
        from (
            select distinct
                   nvl2(dummy, 1, 0) as d
            from dual
            model
                dimension by (0 as i)
                measures (dummy)
                rules (
                    dummy[0] = 'X'
                )
        )
    );

  • En dag for historiebøkene

    Seks italienske mot tre norske. Hah! som om det hjelper….

    Dette er uvirkelig. Dette er historisk. Dette er en merkedag for nasjonen. En merkedag for fotballen. En merkedag for Norden, for Europa, for ikke å snakke om hele verden. Ikke siden 1968 da tømmerhoggeren Ole «uteligger» Ellefsæter knuste all motstand på 5-mila under OL i Grenoble har sportsnasjonen Norge vist verden hva friskt nordisk vikingblod, sisu og fornuftig kosthold kan utføre – og det på bortebane. Heia Norge!!! Sjokket som Norge påførte en samlet idrettsverden kan trygt sammenlignes med da Tor Heiestad ble olympisk mester på løpende villsvin i Seoul i 1988.  For hvem husker ikke morgenen 24. september 1988 da NTB-meldingen fra Soul tikket inn med den sensasjonelle nyheten om OL-gullet til vår alles Tor Heiestad. 16 november vil stå like støtt i historiebøkene som 24. september eller for den saks skyld 22. november – dagen Kennedy ble skutt.

    Det er med ydmykhet, stolthet og en aldri så liten våt flekk i øyekroken man beundrer de elleve staute karene løper ut på det enorme San-Siro stadionet i Milano. Det er som man føler angsten fra de små italienske blåkledde når 11 kjekke seierssikre unge menn – for anledningen i hvitt og blått – løper og oppildner den enorme norske tilhengerskare som fullstendig dominerer tribunen med vikinghjelper, slørete blikk og hvite friske tenner. Seier’n er vår!! Første omgang var for disse gutta en slags selvsikker oppvarming – som et lite regigrep for å holde litt på spenningen, da de med utilslørt arroganse lot Italia lede 1 – 0.  Men i omgang nummer to fikk Italia en omgang juling de knapt trodde mulig. Hele verden fikk beskjed om hvor hard en ball kan være – eller hvor fort den kan trille – for ikke å snakke om hvor rund den kan være. Det hele minner om de intense scenene fra VM i langrenn i Oslo i 1966 da kameraet var fokusert på en bjørkekvist som vaiet i vinden mens hele Norge, ja hele verden ventet på at skikongen Gjermund Eggen skulle komme ut av skogen etter fem mil i Nordmarka – hele verdens skimetropol. I de intense 10 minutter med vaiende bjørkekvist minnes vi alle NRK sin kommentator Jarle Høyseter nervøse «…nå må du komme, Gjermund, nå må du komme. klokka går…». Og til slutt kunne utegående reporter Håkon Brusveen utbryte med lettelse  «…og der kjem’n Gjermund og han virker veldig pigg…». Det var som om hele nasjonene kollektivt senket sine skuldre med de ordene. Det var den samme følelsen Nusa, Haaland og Strand Larsen på mesterlig vis ga det norske folk i en andre omgangs fotballoppvisning som vil romstere i historiebøkene til evig tid.  «Senk skuldrene, kjære fedreland. Dette fikser vi». Dette er større en 25. oktober 1969, da oljefeltet Ekofisk ble oppdaget, større enn seieren over Tyskland i kvartfinalen under OL i Berlin 7. august 1936, større enn 17. november 1869 da Suezkanalen ble åpnet, det er St Patricks dag ganger 10. større en 14 mars 44 år før Kristus, da Cæsar blir myrdet, større enn 5. juni 1977, da Apple Computer blir etablert, større enn 29. mai 1953 – Edmund Hillary og Tenzing Norgay bestiger Mount Everest.

    Bland alle disse datoer er det en dag som vil rage over alle : 16 november 2025 – dagen Norge kom til VM i fotball.

  • Om å finne fram i Telemark

    På Sørlandet – i alle fall det som en gang ble kalt Vest-Agder er det orden i sakene. Dalførene ligger pent og pyntelig ved siden av hverandre. Sirdal, Kvinesdal, Lyngdal, Audnedal, Marnardal.  Dalførene starter oppe i heia et sted og fører seg selv naturlig nedover mot havet. Beveger vi oss østover roter det seg til. Gamle Aust-Agder har jo Setesdalen, bevares – men så blir det litt vanskeligere. Men går vi enda lenger østover havner vi i Telemark. Der er det bare rot. Det er fjelltopper, dype daler, vann og elver på  kryss og tvers. Klin umulig å finne fram. Derfor denne lille guiden til å finne fram i Telemark. F.eks. om du skal fra et sted til et annet sted – eller fra et sted til et annet sted via et tredje sted.

    Fra Valle til Drangedal

    Kommer du f.eks. fra Valle i Setesdal og har tenkt deg til Drangedal – da begynner du med å ta til venstre ved Flateland over Bjørnevann. Men pass på. Før du aner ordet av det er du i Telemark.  Men følg veien og ta så til høyre ved Holtebru ned mot Svingen. Her holder du svakt venstre forbi Nedrebø og ned mot Åmdals verk. Nei forresten – ta hjeller av til høyre litt før du kommer til Holtebru og kjør via Grimstøyl, Haggard og Storåsli. Da kommer du til Skafså – og dermed må du ta en skarp høyre forbi Åmlijordet og ned til Åmdals verk.  Ved Åmdals verk tar du så til høyre forbi Sandlandskjønn og Stallsnuten til du kommer til Krossli. Her har du tre valg. Men gå for det enkleste – rett fram. Tar du til venstre havner du i Bandaksli – og da har du tapt. Tar du til høyre kommer du forbi Skreosen, Midtgarden og Haugrend – og dermed følger du et spor som lederdeg mot Fyresdal. Det er ikke dit skal – i beste fall er det en omvei. Så altså. Rett fram ved Krossli. Ca. en kilometer fra Krossli må du være obs. Her kan du ta til høyre og følge sørsiden av Vråvatn forbi Vassendstøylen, Gjuve, Brotli og Skredtveit. Anbefaler heller å kjøre rett fram forbi Vråliosen, Ormtveit og Porsviki til du kommer til Vrådal. Der tar du til høyre langs østsiden av Nisser – forbi Slotvik og Hollendarskoti til du kommer til Steane. Her tar du til venstre og passerer Vassenden og Ølbua. Rett frem ved Kåsa, Forbi Tørdal og Litle Tørdal til du kommer til Grova. Der tar du til høyre forbi Gjerdkåsa og ned mot enda et sted som heter Tørdal på et sted som heter Bø. Men ikke Bø i Telemark. Dette er bare Bø. Her tar du til høyre forbi Gråtoppplassen og ned til Bustrak. Rett fram forbi Kvernkåstjørna forbi Tørnes og Holte. Så Vipps – så er du i Drangedal.  

    Fra Hovden til Seljord via Rauland

    Men hva om du befinner deg på Hovden og skal til Seljord? På veien skal du plukke opp ei gammel tante i Arabygdi og hente ei restaurert hardingfele på Rauland. Da følger du riksvei 9 til Haukeli. Det er enkelt. Ingen mulighet til å feile. Men på Haukeli er du i Telemark, så da gjelder det å følge med. Du tar til høyre på Haukeli. Men allerede etter 400 meter må du ta svakt til venstre mot Brattland. Der tar du til venstre opp langs Bora – forbi Stigastøyl og Venamodammen ved Dokki. Så fortsetter du forbi Gravdalsstøylen, Listøyl og Nystøyl – og videre forbi Urdbø og Nipalie til du er i Arabygdi. Fra Arabygdi kjører du langs Totak forbi Våli, Heimestøyl, Tormodsviki og Kvikkestøyl – og plutselig er du i Rauland – og kan hente fela di. Så bærer ferden videre forbi Gardsjord og Svalastog før du havner på Krysset. Krysset? Ja, Krysset! Her må du holde tunga i rett munn. Men tar du svakt til venstre er du reddet – og kan fortsette ufortrødent forbi Myri og Bøen langs Lognvikvatn til du passerer forbi Åvastaul og Dravledokk. Du skal ikke runde Stuvetrååsen, men isteden kjøre rett fram på østsiden av Gjuve, Bikkestøylnuten og Vasslaus. Du skal med andre ord følge Vikåi mot Øyfjell. Det blir litt enklere nå. Bare holder kursen stødig sørover til du kommer til Ofteli og Sopandstad. Derifra er det bare en snau kilometer til Høydalsmo. Her tar du til venstre og kjører langs Oftevatn og Dalaåi – etter hvert nord for Morgedalsheii og sør for Rjupestøyleggen. Ikke rot deg inn i Morgedal – bare hold stø kurs som nå er svakt sørøst fra Morgedalstjønni. Nå skal du holde fokus – kjøre rett frem – til du havner på Brunkeberg for å foreta ytterligere valg. Her er det vanskelig – men lett dersom du holder deg til et valg. Hold svakt venstre hele tiden forbi Brunkeberg. Nå bærer det østover forbi Hesteskodiket, Vigdesjå, Skogspdd, Ramskeid, Staulen, Kovadølen, Rui, Kodde – og så – se det: Framme i Seljord. Tjo Hei!!!!

  • Nattrailere

    Trailer i bakruta

    Jeg hutret meg ut til bilen.  Det er mørkt ute.  Sola har snudd, men 3. januar merker jeg ikke noe spesielt til det.  På vei ut til bilen puttet jeg i meg en peppernøtt og en sandkake med makronefyll. «Dårlig start på et nytt år», tenker jeg – lettere irritert på meg selv der jeg igjen kjenner den oppblåste julemagen presser seg mot bukselinningen.  Bilen føles fuktig med en eim av gamle bilmatter dynket i våt sand. Det henger tung dis over en mørk verden.  Jeg fryser. Starter bilen. Det er noe galt med klimaanlegget – sitter og kjenner litt på diesellukta før jeg svinger ut i gata og begir meg på vei mot jobb. Etter hvert som bilen blir varm og i alle fall den innbilte fuktigheten svinner hen føler jeg meg mer tilpass – omslynget av den tette varmen i den beskyttende hula som bilkupeen er. Kan kun kjøre og høre på radio. Elsker det. 30 minutter – så er jeg framme.

    Det er tidlig på morgenen så jeg svinger uforstyrret ut på E18. Ser lyset fra en trailer komme ut av tunnellen på den andre siden av broen.  Slapper av og akselerer behagelig opp til 105 km/t og låser den fast på cruisekontrollen.   Vindusviskerne slår taktfast frem og tilbake.  Viskeren på bakruta går – i en annen takt. Må øke styrken på radioen for å overdøve hjulstøyen fra piggdekk mot våt asfalt. Det kommer et blink i speilet – tror jeg. Kikker i bakspeilet og ser at traileren kommer litt nærmere. «Himmel» – tenker jeg  – lettere irritert – «over stadig mer aggressiv kjøring fra trailersjåførene«. Et nytt blink – litt nærmere nå. «Hvorfor blinker han?» Traileren kommer nærmere. Enda et blink. Kjenner et lite ubehag. Tar to, tre knepp på cruisekontrollen – 110 – 115. Et nytt blink. Litt nærmere. Ubehaget murrer tiltagende.  Klarer ikke å konsentrere meg om hva de snakker om på radioen. Skjeler opp til speilet hele tiden. Traileren nærmer seg. «er det noe galt med bilen?». Stort flash. Avtrykket av traileren som glir ut av regndisen bak meg blir tydeligere. Enda et flash. Frontlysene og rekka med lyskastere over førerhuset flommer opp i en hvit vegg av lys. Det prikker i nakken. «Hva i helvete er det han holder på med?«.  Knepper opp cruisekontrollen til 125. Nytt blink.   Traileren kommer enda nærmere. Kjenner at jeg blir svett i hendene. Øker farten . Bruker ikke cruisekontrollen mer. Skjeler til speilet. 140 – 150 km/t. Traileren er rett bak meg. Isner. Er svett på hendene. Vrenger bilen inn i en nødstopplomme. Traileren dundrer forbi i en kakafoni av vannsprøyt – ulende lydhorn og fullt flomlys.

    Synket utmattet tilbake i førersetet. Hjertet slår i en ubehagelig tydelig oppjaget rytme.  Veien er tom. Ingen biler i noen retninger. Må ta mot til meg før jeg igjen bestemmer meg for å svinge ut igjen fra nødstopplomma. Akselererer det bilen er god for. Åpne pupiller stirrende i bakspeilet. Rynker øjebrynene…….ser et stort hvitt lys komme ut av tunnellen 500 meter bak meg. Isner. Merker hælen støter mot gulvet i det jeg tråkker pedalen i bunn. Det store hvite lyse er bredere nå.  Herregud. Det er to trailerer ved siden av hverandre. Taktfaste støt fra to lydhorn som enorme tåkelurer i fri flukt der de glir nådeløst nærmere og nærmere mot bakruta. Blendes av refleksen fra speilet……..arghhhh!!!!!!!!!!!!!!!!!!! Dette er slu……..

    Våkner av at bilen bremser ned for avkjøring til Grimstad. Sitter i passasjersetet til Ken Are. Kikker lidt beskjemmet på ham. Smiler skjevt. «Jeg sovnet vist…..«

  • Julesang – Jeg gleder meg ikke til jul i år

    «Jeg gleder meg ikke til Jul i år» er min kanskje aller, aller beste favoritt-jule-sang. Det er i tillegg en sang som kun jeg liker. I alle fall inntill nå. Har ikke hørt om noen andre som liker den, heller. Og når jeg entusiastisk setter på plata – jada, jeg har plata – får den kun fram døde blikk og gjesp. Sangen ble spilt på NRK en gang hver jul. Tror det holdt med det. Det var i et radioprogram som gikk på Lille Juleaften som het «Som Julekvelden på Kjærringa». Ingrid Sahlin Sveberg hette hun som hadde det programmet – og det satte fyr på min julestemning den gang.

    Den ble sunget av en viss Sonja Bønnes og er en feiende flott 60-talls poplåt i beste beat-stil. Teksten er skrevet av psykologistudenten Bodil Syvertsen. Den kom på tredjeplass i en pop-tekstkonkuranse som ungdomsbladet «Det Nye» hadde i 1963. Bodil Syvertsen var datter av daværende kirke og undervisningsminister Helge Syvertsen – som for øvrig var ansvarlig for opprettelsen av Norsk Kulturråd i sin tid. Bodil Syvertsen flyttet senere til California der hun arbeidet som psykolog og spesialist innen autisme. Hun ble blant annet brukt som fag-konsulent under innspillingen av filmen «Rainman» med Dustin Hoffman og Tom Cruise.

    Låta ble spilt inn med Rolf Wesenlund som innspillingsleder. Det sies at Sonja og Bodil møtte Kjell Karlsens orkester mitt på natta i Oslo etter et julebord, og de bestemte seg der og da for å gå rett i platestudio for å spill inn sangen – på natta

  • Ble du reddet av hjelmen da milten sprakk?

    De irriterende kostholdsrådene

    Kostholdsrådene, ja. Det var de, ja. De er snusfornuftige og eplekjekke og dandert med en tårnhøy moralsk standard. For ikke å snakke om at de er grunnleggende faktabasert. Vi som spiser rødt kjøtt (over 350 gram i uka), drikker vin (kanskje ei heil flaske i ny og ne), benytter oss av sjokolade når vi synes vi fortjener det (rett som det er) kan ikke annet gjøre enn å bøye hodet – for her er det noen som vet vårt eget beste bedre enn oss. Vi slipper ikke unna. Mot 20000 sider fagfellevurdert beinhard empiri er vi sjanseløse og uskikkelige om vi foretrekker sirup på loffen.

    Kostholdsrådene utløser samtidig et behov for å fjerte litt, være kontrær, slippe ut litt ukorrekt damp – kort og godt være litt obstanasig. Men i stedet for å diskutere kostholdsrådene benytter vi alle kverulanters klassiske triks – nemlig å snakke om noe helt annet. Ingen vits i å opponere mot kostholdsrådene – så da går vi over til å opponere mot sykkelhjelm. Og da sier jeg «NEI TIL SYKKELHJELM» Og du sier «WHAT!!!!??» Og så må jeg forklare.

    Bevares, det kan også være lurt med hjelm

    Vi kan begynne med det selvsagte. Det kan være både hendig og smart med hjelm om du tryner i stor fart og ender på hue i asfalten. Men så er det og slik at sjansen for at du tryner i stor fart og ender på hue i asfalten har en – om enn noe uklar – sammenheng med bruk av sykkelhjelm. Ganske lurt også når man halser av gårde til og fra jobb som ville hester over alle hauger. Men det er kanskje der problemet ligger…. 

    Risikokompensasjon

    Risikokompensasjon er magien her. Med hjelm på hodet føler man seg tryggere. Det får konsekvenser. Hjelm utløser behov for rask sykkel. Eller rask sykkel utløser behov for hjelm og raske briller for de som bare må. Samme det. Rask sykkel utløser behovet for foroverlent sykling – foroverlent sykling krever enda bedre hjelm – farten øker og utløser behovet for å ta snarveier der bilen regjerer. Eller man støyter med andre syklister i stor fart – eller seiler hjelpeløst til siden med begge hjulene i trikkeskinna. Eller klarer ikke svingen inn mot sykkelundergangen. Og da smeller det – selvsagt! Hjelm minsker ikke risikoen for punkterte lunger, beinbrudd, utslåtte tenner og sprukken milt. Hjelm øker stressnivået på vei til og fra jobb, fordi man tenker om man kjører på litt så har man 5 minutter ekstra til politisk kvarter og en kaffekopp til. Hjelm skremmer eldre syklister og de som ikke har det travelt vekk fra gatebildet. Hjelmbruk – for ikke å si hjelmpåbud får færre til å sykle. Hjelmbruk går utover folkehelsen fordi mange tør ikke annet enn å la sykkelen stå. Oppmerksomheten rundt sykkelhjelmen som det eneste saliggjørende forkludrer andre og større farer for syklister i trafikken. Hjelm gjør syklister mer hensynsløse. Hjelm får bilister til å være mer hensynsløse overfor syklister. 

    MadMax

    Hjelm er et godt instrument mot hodeskader. Men hjelm og stadig raskere sykler øker behovet for ytterligere beskyttelse. Knebeskyttere, håndleddbeskyttere, albuebeskytter og ryggskinne – you name it. Til det er det bare å si: Man øker ikke den generelle sikkerheten som syklist ved å kle seg som om man skal ut i den urbane krigssone der Mad Max jager diesel. 

    The New Zealand Bicycle Helmet War

    New Zealand er det første landet i verden der bruk av sykkelhjelm er påbudt. Siden 1994 har man fått en rimelig voksen bot dersom man ikke bruker hjelm. Etter at påbudet kom har «The New Zealand Bicycle Helmet War» rast. Motstandere og tilhengere av loven har i snart tretti år banket hverandre i hodet med grafer og tabeller som underbygger den ene aller andres posisjons syn på saken. Og derfor: forbløffende mye forskning som underbygger alle negative følger av tvungen hjelmbruk. 

    Det beste er selvsagt å sykle sakte bakoverlent med hjelm, knebeskyttere, håndleddbeskyttere, albu og tannbeskytter, leggskinne og 360 graders livekamera på styret – men hvem gidder det?

  • Inne i hodet renner en beksvart flod

    du sier du ser lys i enden av tunellen. har det ikke ramlet deg inn at et godstog kommer mot deg

    du kjenner lettelsen da du kommer ned fra fjellet og ser lysene fra vinduene i landsbyen bak deg skinner månen og reflekterer gjenskinnet i øynene fra den møtende ulveflokk

    du har tatt et langt steg fremover. men du sto jo på kanten av stupet – hallo – hører du meg?

    du gleder deg til sola snur og det går mot lysere tider. faktum er at om et halvt år begynner det å bli like forbanna mørkt igjen

  • Og så var det dere med spillelister, da

    Dette er mine ideer om spillelister

    Fra tid til annen at vi har selskap som krever til bakgrunnsmusikk. Da må det musikk til.  Mye musikk. Men ikke for inntrengende – ikke for insisterende – ikke for masete – ikke for krevende – ingen lange komplekse gitarsoloer – eller trommesoloer for den saks skyld – eller vidløftige jazz-improvisasjoner. Flere bassganger enn fuzzete gitarer. Definitivt ikke støymusikk – ikke be-bop – ikke dubstep. Det skal være et bakteppe av behagelig lyd som gir plass til at folk kan snakke med hverandre. Det er jo det man vil når man er på fest. Man skal heller ikke få en følelse av at det er P4 eller Radio Norge som står og durer i bakgrunnen. Ikke for mange låter som er spilt i stykker, altså. Det skal være noe for enhver smak. Gjerne noe mange ikke har hørt før, eller bare har en vag formening om. Det kan gjerne være 70 års spennvidde. Gjerne på alle slags språk – ingen hører etter tekstene likevel – alle mulige genrer. Og det skal være nok sanger i bøtta til å holde hele kvelden – minst.

    Slik får du en liste som både gir plass til Charles Trenet’s «La Mer » fra 1945 til Lana Del Rey som nesten definerer easy listening for det 21 århundre. En liste som sklir florlett fra Herb Alpert & the Tijuana Brass til superkule «The Truth» med Handsome Boy Modeling School.  Som lar croonere som Frank Sinatra, Tony Christie og Andy Williams utfolde seg innimellom nittitalls TripHop og små doser smooth Country & Western. Ingen blir forstyrret av Jim Reeves sin sonore røst – selv om den kommer innimellom litt Exotica (Martin Denny) og elektronika tango (Gotan Project).

    Og slik kan jeg fortsette i det uendelige.

    Og det er forbundet med stor fare å ukritisk bare ta en elle annen Spotify-generert easy-listening-liste. Da vil du i løpet av kvelden risikere at det hele greier flater ut i KI-genererte totalt intetsigende lydsuppe. Usj!

    Et par eksempler for å understreke poenget mitt.

  • Han og Jeg kommuniserer friskt ved et rundt bord

    Dette er historien om Han og Jeg på avdelingsamling. Han og Jeg ble sittende ved siden av hverandre under middagen den første dagen.  Vi satt ved et stort rundt bord. Plass til 14, tror jeg.  Det var stor stemning på den andre siden av bordet – men utenfor rekkevidde. Litt mer lunkent der Han og Jeg satt og der Jeg lett desperat prøvde å fyre opp en samtale.

    Historien har to moraler. Den første er at man alltid må ha langbord i stedet for runde bord ved store anledninger. Moral nr to er at dersom man holder på lenge nok, så vil man til slutt møtes over Sollihøgda.

    Dialogen ble omtrent som følger.

    • Jeg : Du jobber på Helsfyr, kanskje?
    • Han. Ja  – stille – 
    • Jeg: hvor lenge har du jobbet i Skatteetatan
    • Han. Siden 1980
    • Jeg. Oj det var lenge. 
    • Han. Ja, det er en stund – stille – 
    • Jeg: hva jobber du med da?
    • Han. Siris-prosjektet – stille –  minst 4 minutter….jeg tok en tur på do for å få tiden til å gå
    • Jeg (tilbake igjen): Det er slike ærender som må til…
    • Han: …stille….
    • Jeg. Hva slags teknologier har du har jobbet mest med opp igjennom?
    • Han: Cobol – for det meste…. stille….. 
    • (på den andre siden av bordet stiger stemningen, og jeg prøver å få med meg hva de sier – men jeg er mentalt skrudd fast mellom den tomme stolen på den ene siden og fyrverkeriet på den andre siden av meg)
    • Jeg: Cobol, ja. Jeg har vært borte i det jeg og. Du vet alderen….ha ha….
    • Han: – stille –
    • Jeg: Hva var det du startet med da i 1980?
    • Han. MVA –  stille .
    • Jeg: Da jobbet du kanskje sammen med Johnny. Jeg pendlet sammen med meg i mange år. Han døde plutselig. Det var veldig tragisk og han var et stort savn for mange.
    • Han: Ja – stille – 
    • (på tide å endre strategi. kanskje ikke så lysten på å prate jobb ….hva vet jeg….)
    • Jeg: Når du jobber i Oslo så bor du kanskje i Oslo også?
    • Han: Ja
    • Jeg: Hvor da i Oslo?
    • Han: Ulven
    • Jeg. Ulven? Det har jeg aldri hørt om.  Hvor ligger det?
    • Han: I nærheten av Økern – stille – 
    • Jeg: Det er ikke så langt fra jobb, er det det?
    • Han: Nei
    • Jeg: Da kan du kanskje gå eller sykle til jobb. Det er veldig kjekt å slippe bil eller buss til jobb
    • Han: Ja
    • – stille –
    • Jeg: Ulven, ja. Du flyttet kanskje dit da du begynte i skatteetaten
    • Han: Ja – stille – 
    • Jeg: Hvor kommer du fra
    • Han: Gol i Hallingdal
    • Jeg: Jøss. Jeg har bodd der. Jeg ble faktisk født der og er døpt i gamle Gol Kirke Men vi flyttet derfra når jeg var et halvt år. Far min jobbet på anlegg.
    • Han: – stille –
    • Jeg: Hmm…Gol ja. Hvordan er nå det – er det rett syd for Geilo? Jeg er ikke helt stø på geografien i Hallingdal – selv om jeg har bodd der et halvt års tid – ha ha –
    • Han: – stille –
    • Jeg: Eller er det Ål? Sannelig om jeg vet
    • Han: Nei, det er først Hol, så Ål og så Gol.
    • Jeg: aha!
    • Jeg: Hvor kjører du når du skal til Gol
    • Han: Over Sollihøgda
    • Jeg: Sollihøgda – ja. Nettopp. Det er kø over Sollihøgda. Det sier de alltid når det er påskeutfart.
    • Han. Ja – stille – 
    • Jeg: Hvorfor er det der det blir kø?
    • Han: Fordi trafikken fra Hallingdal og Valdres møtes på Hønefoss – og da sluses all trafikk til Oslo over Sollihøgda – stille veeeldig lenge – 
    • Jeg: Skål!!! -. nå kommer desserten!!!

  • Atter En Dag i en Bonus Junkies Liv

    SESONG 2: Kupongene kommer – eller fire ganger «Det var da som…»

    Jeg har vært på handletur igjen. Lastet opp med det siste nye av apper og kort. Må jeg spesielt fremheve Mitt og Ditt’s Coop sitt Mitt og Ditt’s Coop-kort. Mitt og Ditt’s Coop-kort strekker strikken litt lenger end det sagnomsuste Trumf-kortet. Så derfor begynner handleturen denne gangen på Coop OBS.10 kroner for 2 kg mel. Det er billig. Må ha mye. Baker selv, så det går jo med – til slutt. Og det er ikke som sjokolade på tilbud. Hvem småspiser vel mel på hjemmekontor? Så hvorfor ikke? 14 pakker. 120 kg. Det går bra. Litt flaut, men biter meg i det og lesser opp. Ingen festbrems ala «kun en pakke pr familiel.» Som sagt. Flaut, så jeg skynder meg i selvbetjeningskasse. To turer må det bli.  Ute etter andre meltur går det opp for meg:. Hastverk er lastverk. Glemte å dra strekkoden på Coop-kortet. Mistet litt av Mitt og Ditt sitt kjøpsutbytte. «Det var da som…»  for første gang.

    TIPS 1: Husk strekkode – ellers går man glipp av kjøpsutbytte – men – og det er det fort gjort å glemme: Coop sin egen mobil-app har og en strekkode. Drar du den får du litt mer kjøpsutbytte. 

    Men jeg må videre. Turen går til Joker ved Universitetet. 6-pakning egg for 10’ern. Det er mye egg for pengene, det. De er til og med størrelse M/L – så kiloprisen er det heller ikke noe å si på. Joker er små butikker – så her øker sjansen for at den nedslående beskjeden- «kun 5 pr. familie» møter en ved pallen med egg. Men plukker fem pakker med meg – og fem på Joker i Oddernesveien og fem på Joker i Kronprinsensgate. Si meg – er det ikke åpnet en ny Jokerbutikk i Henrik Wergelandsgate også? Er bare så fornøyd. Det er til og med torsdag – så jeg føler meg i pole-position med Trumfkortet som gir 4% på den tidligere så kjedelige ukedagen. Men nå – etter Trumf – er dagen en fest – ferdig med det. Rasker med meg en kartong med melk fra Joker’n i Henrik Wergelandsgaten. Setter meg velbehagelig til rette i bilen – smaker litt på alle seierne så langt – og blar lidt adspredt på mobilen. Kommer hen i Coop-appen. «Det var da som…» for andre gang – mens jeg i ren affeksjon kaster bakhodet mot nakkestøtten. Coop-appen melder om kupong som gir en liter økologisk gratis lettmelk fra Änglamark. Og det så jeg først nå!  Og den går ut på dato i morgen – kupongen, altså. «Det var da som…» for tredje gang

    TIPS 2: Kupongene kommer. Selveste indrefileten for alle bonus-junkies. Et Klondyke i gratis melk, knaskegulrøtter og Gullbrød. Trofeet. Det forjettede land. Den velfortjente gevinst etter alle bestrebelsene. Nirvana! Oasen. Gull, glitter og paradis!

    Så går turen til Kiwi. De kutter prisene hele tiden. Gir seg aldri. Det er torsdag. Det er 4% trumfbonus på alt. 15% på frukt og grønt siden jeg har oppgradert til Kiwi-pluss. Dette er den perfekte storm. To velfylte bæreposer med frukt og grønt som jeg er helt sikker på at vi tre klare å spise opp før de blir zoggete.

    Så bærer det hjemover. KLANK! Glemte farstdumpen i Vardåsveien. . «Det var da som…» for fjerde gang.  Glemte 120 kg mel rett på bakakslingen. Lyden av skrapende metall tvinger meg inn til siden og påtvinger meg en telefon til KIA-hjelp. KIA-hjelp kommer – klokken er 23:00 – og KIA-hjelp er ikke gratis lenger, siden bilen er 5 år gammel.  Den må på verksted. Tekster hjem. Kan du hente meg?  Det har skjedd noe. Jeg tror du må låne en bil av noen. Helst en stor en.

    På vei hjemover sier Mary-Ann. «Jeg var på Wung-Tau i dag. De hadde noen sykt fine agurker der. Helt ferske frå Evje. Skikkelig crispy. 8.50 per stk.»  «HÆH!!!! KØDDER DU?!!!!»

  • Snøscooter

    Slapper av på stranda. Det kan være helt maksimalt stille ved et innlandsvann når fjellene og trærne speiler seg rolig mot det blikkstille vannet. Men så – på den andre siden av vannet ser jeg en varebil med en tilhenger og noen ungdommer som høres ut til å være i veldig godt humør. De tumler med ett eller annet. Så går det noen minutter og plutselig flerres tilværelsen av en solid dose ilsinte hestekrefter tilhørende en snøscooter i verstingklassen. En sky av sand og støv stiger mot himmelen og så skyter scooteren fart og farer ut på vannet med et vederstyggel hyl  Den kjører i sirkler, rundt og rundt – frem og tilbake – og rundt og rundt og så plutselig blir det stille – veeeldig stille……og i det fjerne hører jeg et FAEN……

    Noen minutter etterpå er gjengen nede hos meg for å låne båten.  De kommer selvsagt kjørende på en ATV.  Det var 100 000,- sier den ene og flirer litt. En av de andre flirer ikke – det er han sin snøscooter som ligger der – på 25 meters dybde – begravd i gjørme.  Men vi vet hvor den er, vi pleier alltid å feste en tom bensinkanne med et tau, så vi finner den igjen. Det er ikke første gangen…. hø hø….og etter 2-3 timer med haling og draing får de etter hvert den plutselig litt slitne snøscooteren opp fra gjørmebunnen.  

    Det er jo bare å skru den helt fra hverandre, tørke den og skru den samme den igjen. Guttegjengen forlater området – godt fornøyd med dagens adrenalinkick

  • En dag i en bonus junkies liv

    Det er mandag og jeg skal på handletur. Jeg har sjekket tilbudsappen – «Mattilbud» og ser til min tilfredshet at Gudbrandsdalsost kan erverves for latterlige 49.90 på Joker. Spar har Ali frokostkaffe til 10 kr. Dette blir en alle tiders mandag. Men vent litt. Det er 175 gram pr. pakke – ikke 250 gram som vanlig. Her må det re-kalkuleres.  Jeg må jo sammenligne med Kjeldsberg kaffe på Rema som jeg nå får 20% på via «Æ» – appen siden jeg har handlet mye kaffe på Rema  i det siste. Den er på min topp 10 «Æ»-liste – trodde jeg. Men på vei til kassen med Kjeldsberg så jeg at den var ute av lista – siden Mary-Ann i mellomtiden hadde handlet noe annet på en annen Rema butikk. Så nå troner plutselig Parmesan Reggiano, Vanilje Yoghurt og Serano Grand Reserve på Remas «Æ»-app sin topp 10 liste. Det var da veldig til Serano-skinke. Skal vi ha folk?

    Kiwi neste. Det synker litt i meg i det jeg går inn i butikken. Store plakater lyser mot meg at nå får du som Trumf-medlem 7% ekstra på frukt og grønt. Jeg er selvsagt Trumf-medlem, og prøvde å oppgradere til pluss-kunde i går kveld, men noe kom i veien så jeg ble aldri helt ferdig. Kjenner på ergrelsen over de tapte 7%’ene som nå har økt til 10% fordi Coop har økt i til 11% i det agurken og plastboksen med små tomater glir mot skanneren til mannen i kassa. Fornemmer en litt nedlatende tone fra kassen som lurer på om jeg er pluss-kunde som om han egentlig mener: «har du ikke orden på noen ting  – som ikke engang sørger for prosenter på det som er sunt» .

    Joker og Spar er dyrest, men de kan jaggu fleske til med de feteste tilbudene. Nå skal jeg hanke inn den store potten. 10 brunoster til 49.90! Oh yeah! Utenfor butikken: «Kun 5 pr kunde». Inne i butikken: «Dessverre tomt for brunost, vi får igjen i overimorgen». Det var da som f**n. Drittbutikk!  Det er mandag i dag. Overimorgen er onsdag. Jeg venter heller til torsdag. Torsdager er det jo til og med 4% trumf-bonus.

    Så går turen til OBS.  Norvegia til 59.90.  Det er faktisk et kjempetilbud. I tillegg til å spare ei god bunke med penger på å kjøpe 10 kilo Norvegia så vanker det medlemskapspoeng i tillegg. 2% av kjøpet er litt mitt.  Med det samme jeg er der tar jeg med meg en tre-liter med maling også. Ekstra billig på OBS med maling. Det er bra. Skal betale med vanlig bankkort, men dekningen har forvitret på veien.  Men det gjør ikke noe. Jeg har da et Trumf-Visa-kort som gir en halv prosent i alle butikker unntatt direkte konkurrenter til NorgesGruppen, som f.eks. OBS. Samma det – «litt mitt» – andelen får jeg jo likevel.  Trekker Trumf-Visa-Kortet – men «litt-mitt»-andelen lar seg ikke kombinere med Coop-kortet, så da røk den. På vei hjem kjører jeg forbi Carlsen og Fritsøe Byggevare.  «hmmm…var det ikke slik at jeg fikk tilbud der ved hjelp av medlemskortet i Sørlandets Boligbyggerlag».   Og hva med kupongheftet som nabogutten solgte til inntekt for Turnforening – gjaldt ikke det og på Carlsen og Fritsøe? Det var da en kjempetabbe med det fordømte malerspannet som jeg sikket betalte minst 45 kr for mye for. Huseierforeningen – er ikke vi medlem der, tro? Sannelig ikke helt sikker – men var det ikke noe med at da fikk vi 40% på Flugger – maling – og den er da like god. Og har ikke jeg liggende et kuponghefte fra i fjor? Er det fremdeles gyldig? Åssen var det nå med det der Dominokortet? Nei, det gjald Rimi og har ikke virket siden 2001.

    FLASH! Oppslukt i tanker om kort, mobilapper, tilbud og brustne forhåpninger om det store varpet smeller fotoboksen av beviset på 16 km over fartsgrensa.
    Hjemme igjen. Byen er i ferd med å falle til ro. Lysene slukkes og trafikken avtar. «Har Ola sovna?»  «Ja, men han lurte på hvor du ble av».

  • Hva skjer? Jo, det skal jeg si deg……..

    Alt dette er dikt og forbanna løgn, men sitter likevel med en følelse av at det er på dette viset sportskommentatorer ordlegger seg når de har tatt for mye tran….

    Lars Petter Hegrebakken i studio: «Så er det endelig offentlig. Dette har vært litt av en uke. Martin Ødegård skrev i dag under for Real Madrid – verdens største fotballklubb. Et eventyrlig år er nettopp avsluttet for fotballjuvelen. Og et nytt år starter like eventyrlig som det forrige sluttet. Vi har med oss Guro Sanderlien fra Gardermoen, Marius Grepslang i Madrid sentrum og Hanne Elise Grødvang utenfor Santiago Bernabèu Stadium – det enorme stadionet til Real Madrid – kanskje verdens rikeste fotballklubb. Vi setter først over til Guro på Gardermoen. Hva skjer på Gardermoen akkurat nå?»

    Guro: «Jo, det skal jeg si deg Lars Petter. Martin dro sammen med sin agent og sin far for snart ti timer siden. De ble sluset ut en egen gate til et privatfly som sto like utenfor. Straks fotballyndlingen og hans følge hadde kommet inn i flyet taxet det utover rullebanen før det forsvant opp i den stjerneklare natthimmelen til et fotballeventyr som er de færreste forunt.«

    Lars Petter: «Du har vært på Gardermoen i hele natt. Hva skjer videre nå, Guro?«

    Guro: «Ja – Lars Petter. Når skal jeg først ha en stor kopp kaffi på Starbuck, og så lese litt aviser. Jeg regner med at samtlige aviser har fyldig og god dekning av denne begivenheten – kanskje den største i norsk idrett noensinne. Jeg blir her utover dagen og natten – og kanskje de nærmeste dagene til Martin kommer tilbake igjen. Tilbake til deg, Lars Petter.»

    Lars Petter. «Tusen takk til deg, Guro. Så setter vi over til Madrid sentrum der Marius Greipslang er med oss direkte fra et torg i Madrid. Hva skjer i Madrid akkurat nå, Marius?»

    Marius: «Jo det skal jeg si deg, Lars Petter. Her haster Madrids innbyggere forbi meg på vei til jobb. De virker glade og fornøyde. De tenker nok på hvordan deres klubb – Madrids største stolthet har fått signaturen til vår egen Martin Ødegård – kanskje verdens største fotballtalent. Vent litt…… Jeg spør en av dem som går forbi. «

    Lars Petter: «Ja, gjør det. Dette har nok også vært en spesiell uke for den enkelte Madrider» 
    Marius: «Hola. usted sabe que Martin Ødegård es? » 
    Tilfeldig spanjol: «Nunca he oído hablar de Martin Ødegård«

    Marius: «Jo da, Lars Petter, her formelig koker det.» 
    Lars Petter: «he he, ja det forstår vi godt. Dette er en nyhet som har skapt store bølger i hele den fotball interesserte verden. Det er vanskelig å tenke seg noe større enn dette som har skjedd den siste uken. Det er et eventyr – et fotballeventyr for hele Norges fotball yndling – ja for hele Strømsgodset, Drammen og Norge. Vår egen Martin vil i årene som kommer briljere på det mektige og voldsomme Santiago Bernabèu Stadium. For å kunne føle stemningen fra denne enorme stadionet har vi med oss Hanne Elise Grødvang direkte utenfor stadion. Kan du fortelle oss hva du ser nå. Hvordan er stemningen der?»

    Hanne Elise: «Lars Petter – Her står jeg utenfor Santiago Bernabèu Stadium – som er en del av det enorme idrettskomplekset som Real Madrid råder over. Et anlegg der juvelen Martin skal finslipes i årene som kommer. Foreløpig ser jeg ingenting. Det er fremdeles tidlig på morgenen. Jo…der kommer det en bil. Og der kommer det en til…….. jeg løper etter for å få et intervju….tilbake til deg, Lars Petter«

    Lars Petter: «Og mens Hanne Elise er tett på hendelsene i og utenfor Santiago Bernabèu Stadium runder vi av her i studio med «Hooked on a feeling» av og med Björn Skifs. Denne sangen beskriver vel aller best hva vi alle sammen føler akkurat nå. Vi er tilbake med mer i den utvidede sportssendingen kl 12:00. Tusen takk, Guro på Gardermoen, Hanne Elise utenfor Santiago Bernabèu Stadium og Marius gatelangs i Madrid. Dette er en stor dag for norsk fotball. Kanskje den største noensinne. Det er en stor dag for norsk idrett. En stor dag for Norge. En stor dag for Martin Ødegård og hans far. En stor dag for fotballen. En stor dag for Drammen og Strømsgodset som har fostret dette fotballgeniet. Følg oss videre i sendingene utover dagen……«

    Ooga-Chaka Ooga-Ooga 
    Ooga-Chaka Ooga-Ooga 
    Ooga-Chaka Ooga-Ooga 
    Ooga-Chaka Ooga-Ooga 
    Ooga-Chaka Ooga-Ooga 
    I can’t stop this feeling 
    Deep inside of me…..

  • Den viktige lov nummer 4 i Hakkebakkeskogen

    Sofia Jupither, en svensk teaterinstruktør har tillatt seg å utbasunere hva hun virkelig mener om Torbjørn Egner. Tenkte kanskje kommentarer under komme passe – fritt etter Torbjørn Egner: .»Per Arnstein Åmot, Bjørn Egner, Tiril Valeur, Karen Kristine Blågestad, Ib Thomsen, Hadja Tajik, Sofia Jupither og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen var samlet for å bli enig om den nye lov nummer fire i skogen. Lov nummer fire skal være. «Torbjørn Egner er ikke skadelig for barn». Det er hele loven, sa Hadja Tajik, og så er det ikke mere. Mange klappet for den fine nye lov nummer fire – og Ib Thomsen sa. Du er klok og forstandig, Hadja Tajik, du kunne blitt noe stort, hvis du ikke hadde vært…….. og så sa han ikke mere. Han kom til å tenke på vennen sin, Herr Gjedde


     Ja ja, skal vi stemme da, sa Bjørn. «Labben i været alle som stemmer for denne viktige lov nr 4», sa Bjørn. Bjørn telte. «en, to tre, fire, fem, seks, syv, åtte, ni, ti, elleve, tolv, tretten, fjorten og så kom han til Sofia. Bjørn myste med sitt milde blikk på Sofia. «vel vel – nå er det bare deg igjen Sofia» «Ja ja», sa Sofia, «så ta labben min også, men den loven er noe sludder, det vil jeg ha sagt.» «Loven er god den», sa Bjørn, «og dermed er den vedtatt av oss alle»

  • Johnny, Jon og jeg

    Rundt 1980 rasket jeg med meg et grunnfag i Sosiologi på Universitetet i Bergen. En av mine medstudenter var Jon Fosse. Jon Fosse gikk allerede da med en dikter i magen. Og jeg husker de litt nedlatende reaksjonene rundt fuktige bord på Wesselstuen stort sett befolket av umodne førsteårsstudenter – som f.eks meg.

    Jon? forfatter? han??!! Særlig…….

    Jon Fosse er i dag en av verdens mest etterspurte dramatikere. Og er allerede inne i nobelpris-spekulasjonene. Jeg leser Pondus og Fævennen på nett. Når jeg ikke gjør det så pendler jeg frem og tilbake til Grimstad. f.eks sammen med Johnny.

    Og så over til poenget. I løpet av et år så blir det jo litt SMS-dramatikk. Jeg har forsåvidt ingen forventninger om at det skal settes opp på de store teater-scenene rundt i verden,  men de som går inn i materien vil oppdage en konsistens repititiv struktur. Karakterene i stykke er ikke ekstraordinære mennesker med suverene egenskaper. Her handler det om grunnleggende ting i livet, som f.eks å komme seg fram og tilbake på jobb. Ikke ulikt Jon Fosse’s diktning.

    Jon Fosse? Vil du bli venn med meg på facebook?

    Så her kommer det……. hold på hatten!

    • J:  Hei Vidar – er du med imorra. Johhny.
    • V: Må kjøres sjøl
    • J: OK
    • V: Må kjøre selv i morgen
    • J: Ok
    • V: Kjøter sjøl i mrg
    • J: OK
    • V: Skal ikke med i mrg
    • J: Ok
    • V: Kan du plukke meg opp i mrg?
    • J: Ok – jeg plukker deg opp. Johnny
    • V: Må kjøre selv i mrg
    • J: Ok
    • V: Henter deg til vanlig tid
    • J: Ok
    • V: Henter d meg i morgen?
    • J: Henter deg.Johnny.
    • V: Kan d plukke meg opp i mrg?
    • J: Jeg plukker deg opp. Johnny
    • V: HAr dy tlf til lars morten
    • V: Kan du plukke meg opp i mrg
    • J: Jeg plukker deg opp
    • V: Henter deg til vanlig tid
    • J: Ok
    • J Ok
    • V: VI går hjem til vanlig tid. Ken er i tidsklemma
    • V: Plukker du meg opp i mrg?
    • J: Jeg plukker deg opp. Johnny.
    • V: Lars martin kjører i mrh. Plukker deg opp.
    • J: Jeg må kjøre selv imorgen. Johnny.
    • V: Ok
    • J: Hei Vidar – skal jeg plukke deg opp imorgen? Johnny.
    • V: Nei
    • V: Må kjøre sjøl resten av uka
    • J: Ok
    • V: Kan du plukke meg opp i mrg?
    • J: Jeg plukker deg opp. Johnny
    • V: 10 min over. Går det?
    • J: Ok
    • V: Plukker deg opp til vanlig tid i mrg.
    • J: Ok
    • V: Kan du kjøre i meg?
    • V: I mrg
    • J: Jeg kjører i deg imorgen til vanlig tid. JOhnny.
    • V: Ha ha
    • V: Henter deg
    • J: Ok
    • J: Jeg må kjøre selv imorgen og onsdag – skal jobbe lenge. Johnny.
    • V: Plukker deg opp i mrg?
    • J: Ok
    • V: Må kjøre sjøl i mrgJ
    • J: Ok
    • V: Kan du kjøre i mrg
    • J: Jeg skal ikke på jobb imorgen – drar til Konsmo i begravelsen til tante Liv. Johnny.
    • V: Ok. Den er grei
    • V: Plukker du meg opp i mrg
    • J: Jeg plukke deg opp i morgen. Johnny.
    • V: Må kjøre sjøl i mrg
    • J: Ok
    • V: Plukker deg opp i mrg
    • J: Jeg plukker deg opp. Johnny.
    • V: Nei, jeg plukker deg opp
    • V: Kan du kjøre i meg?
    • V: I mrg::-)
    • J: Jeg henter deg i morgen. Johnny.
    • V: Kan du kjøre i mrg?
    • J: Jeg plukker deg opp. Johnny.
    • V: kan du plukke deg opp i meg?
    • J: Jeg plukke deg opp. Johnny.
    • V: Henter deg i mrg
    • J: Ok
    • V: Mary-Ann må ha bilen. Kan d plukke meg opp?
    • J: Jeg plukker deg opp Johnny.
    • V: Ikke med i mrg
    • J: Ok
    • V: Kan du plukke meg opp i mrg?V: 
    • J: Jeg plukker deg opp. Johnny.
    • V: Henter deg i mrg. Ok? /v
    • J: Ok
    • V: Kan du plukke meg opp imrg?
    • J: Jeg plukker deg opp. Johnny.
    • V: Plukker deg opp i mrg
    • J: Ok
    • V: Plukker deg opp i meg
    • J: Ok
    • J: Hei Vidar – jeg blik ikke med likevel – har blitt syk. Johnny.
    • V: Ok. Godt bedring
    • J: Hei Vidar – skal du på jobb imorra? Johnny.
    • V: Må kjøre sjøl
    • J: Ok
    • V: Kan d plukke meg opp i meg?
    • J: Plukker deg opp. Johnny.
    • V: Plukker deg opp i mrg
    • J: Ok
    • V: Forsndring i planem. Kan d pøulke meg opp?
    • J: Jeg plukker deg opp
    • V:Plukker deg opp i mrg
    • J: Ok
    • J: Jeg må kjøre selv imorgen. Johnnny.
    • V: Ok
    • V: Kan du plukke meg opp i mrg?
    • J: Jeg plukker deg opp. Johnny.
    • V: Plukke du meg opp i mrg?
    • J: Jeg plukker deg opp. Johnny.
    • V: 5 min
    • J: Ok
    • V: Skal ikke med i mrg.
    • J: Ok
    • V: Plukker deg opp. Klar over at vi drar hjem 15:45
    • J: Ok
    • : Må kjøre aleine i mrg
    • J: Ok
    • V: Plukker deg opp
    • J: Flott! Johnny.
    • V: Plukker du meg opp i mrg
    • J: Jeg plukker deg opp. Johnny
    • V: Kan du plukke meg opp i mrg?
    • J: Jeg plukker deg opp. Johnny
    • V: Kan du plukke meg opp i mrg også?
    • J: Jeg hoeter deg. Johnny
    • V: Kan du kjøre i mrg også?
    • J: Jeg henter deg imorgen. Johnny.
    • V: takker
    • V: Henter deg i mrg
    • V: HAr du nummeret til Lars Martinn?
    • J: 90627390
    • V: Kjører sjøl i mrg
    • J: Ok
    • V: Kan du plukke meg opp i mrg?
    • J: Jeg plukker deg opp. Johooy.
    • V: Jeg kjører i dag. Plukler deg opp
    • J: Jeg har fri idag. Johnny.
    • V: Ok
    • V: Kan du plukke meg opp i mrg?
    • J: Jeg plukke rdeg opp.
    • V: Kan du plukke meg ipp i mrg til vanlig tid?
    • J: Jaaaa. Johnny.
    • V Jeg plukker deg opp
    • V: Plukker deg opp i mrg. Ok?
    • J: Ok
    • V: Kjører selv i mrg.
    • J: Ok
    • V: kan du kjøre i mrg?
    • J: Jeg henter deg. Johnny.
    • V: Må være hjemme i morgen. Ola er sjuk. /v
    • J: Greit. Jnhnny.
    • V: Må kjøre selv i mrg
    • J: Ok

  • Sulten!

    Så har jeg også syklet Kristiansand – Hovden. På våren er veiene rundt i Indre Agder relativt overbefolket av middelaldrende menn i ettersittende replika sykkeltrøyer. Jeg er en av dem – åpenbart en slags klisje. Men det er moro, spesielt å sykle sammen med noen. Dessuten har jeg kjøpt den gamle sykkelen til Kåre Kristoffersen. Han er nå over seksti og er pinadø blitt verdensmester.  Det forplikter.

    27. mai syklet vi.  Det gikk greit.  Havnet i den nederste tidelen av resultatlista, men jeg kom meg fram. Spiste stort sett hele tiden på vei opp.  Da jeg kom frem, ramlet jeg ned på sofaen på hytta til Gard – gumlet i meg to paier og en 200 grams crispo, en banan og to frokostyoughurter.  Var like forbanne sulten – tuslet ned på Statoil og heiv inpå 3 polser.  Gikk opp igjen og sovnet. Det var en fin tur.

  • Gudsord fra landet

    Gudsord fra landet

    Fra den kommunale informasjon i Audnedal Kommune April 2005

    Søndag 10. april

    • 14:30 : Byremo Bedehus : Familiesamling. Barnekoret fremfører lørdagslærdom. Kaffe og kake
    • 19:00 : Zion : Simone Ilies taler. Nattverd Mat etter møtet
    • 18:00 : Eben Eser : Møte. Bønnn kl 17:30 OK. Iglebæk taler og synger
    • 19:30 : Konsmo Bedehus : Sangmøte med Oddvar Tveiten

    Mandag 11. april

    • 11:00 : Grindheim Kyrkje : Gudstjeneste. Den norske Israelsmisjonen
    • 20:30 : Eben Eser : Felles bønnemøte

    Tirsdag 12. april

    • 14:00 : Byremo : Yngres i lavoen på Ågedal
    • 18:00 : Konsmo : Pensjonistforeningen. Andakt. Kaffe og kaker

    Onsdag 13. april

    • 14:00 : Konsmo Bedehus : Spiren
    • 18:00 : Sveindal Bedehus : Barneforening
    • 19:30 : Byremo Bedehus : Kola-kveld. Sølvi Endresen fra Samemisjonen orienterer. Andakt avDagfinn Nese. Kvelds mat
    • 19:30 : Viblemo Bedehus : Møte N.M.S.. Grytnes taler. Sang Konsmo
      sangkameratene
    • 20:00 : Zion : Ektraordinært menighetsmøte

    Torsdag 14. april

    • 19:00 : Granheim, Byremo : Bingo
    • 19:00 : Sveindal Bedehus : Bibeltime med Terje Fossdal. Kveldsmat
    • 19:30 : Konsmo Bedehus : Møte N.M.S.. Tale av A.K. Grytnes Anna Eikeland synger
    • 19:30 : Byremo Bedehus : Møte ved Age Solsvik. Snag Ranghild og Viggo

    Fredag 15 april

    • 17:00 : Zion : Samling ved Sarah (for 4. – 7. klasse)
    • 17:30 : Eben Eser : Junior
    • 17:30 : Konsmo Bedehus : Sangøvelse
    • 18:30 : Byremo Bedehus : Møte ved Åge Solsvik. Sang Ingeborg Anne. Kollekt
    • 18:30 : Zion : Fredagstreff. Vi drar til Vigmostadhytta
    • 19:00 : Grindheim Ungdomshus : Barnediskotek fra 1. til og med
      8. klasse
    • 19:30 : Konsmo Bedehus : Basar. Andakt av A.K. Grytnes N.M.S

    Lørdag 16. april

    • 11:00 : Zion : Lørdagsklubben
    • 12:00 : Konsmo Bedehus : Koret synger i Holum Treffpunkt
    • 19:30 : Konsmo Bedehus : Misjonskveld N.M.S. A.K Grytnes taler. Sang ved Ragnhild og Viggo Hærås
    • 19:30 : Byremo Bedehus : Møte med Åge Solsvik. Sang : Berit og Agnar. Gryterett. Kaffe og kaker

    Søndag 17. april

    • 10:30 : Konsmo Bedehus : Søndagsskole
    • 10:30 : Byremo Bedehus : Søndagsskole
    • 11:00 : Byremo Bedehus : Møte med Åge Solsvik. Sang Rom musikkkor. Kollekt
    • 11:00 : Konsmo Bedehus : Møte ved A.K. Grytnes. Sang og musikk. Norveig og Kjersti
    • 11:00 : Eben Eser : Møte. Finn Vidar Tveter taler og synger
    • 11:00 : Zion : Aril Lund taler. Byggeoffer
    • 19:00 : Grindheim Kyrkje : Gudstjeneste. Konfirmantene

    Dette innebærer bla. a
    30 møter i uka gir et snittbesøk på 43.3 dersom vi forutsetter at samtlige innbyggere i Audnedal går på et møte i uka. Audnedal kommune har 1300 innbyggere. Kristiansand har nettopp passert 70000. Hadde møtefrekvensen i Kristiansand tilsvart møtefrekvensen i Audnedal ville man i Kristiansand hatt 1615 kristne møter i løpet av en uke. I løpet av et år vil det arrangeres 1560 kristne møter i Audnedal. Forutsatt 20 deltagere pr møte og at hver person drikker to kopper kaffe vil det gå med 62400 kopperkaffe i løpet av kirkeåret. Forutsatt at hvert møte varer en og en halv time vil det totale antall gudsordenheter (1) være 46800, hvilket betyr at gjenomsnittsinnbyggeren i Audnedal kommune vil være eksponert for 36 timer konsentrert gudsord pr. år.

    (1) En gudsordsenhet er den tiden en person eksponeres for gudsord. 40 personer til stede på et tre timers møte vil gi 120 gudsordsenheter. Man eksponeres for gudsord gjennom tale, sang, andakt og vitnesbyrd. Korøvelse og tid som medgår til kaffe og wienerbrød holdes utenom