EPSON scanner image Mouliric, CC0, via Wikimedia Commons
Denne er fin. Dette er julesangen som står i konstant fare for å bli spilt i hjel. Men jeg blir aldri lei av den. Den finnes i utallige versjoner, selvsagt. Alle versjonene der den fremføres live avsluttes med at Shane MacGowan byr opp sin kvinnelige motpart til dans. En litt ubehjelpelig dans, men beviset på at selv en ubehjelpelig dans kan være vakker. Shane MacGowan døde i høst, og med det stilnet røsten av en sober lyriker – både pakket inn i festmusikken til The Poques og tidvis overskygget av hans rykte som fyllefant. Det er som lyriker han vil bli husket over tid – tror i alle fall jeg, da.